Jeg er litt redd. Det er en Tyfoon på veg inn over Vietnam omtrent der jeg bor. Den er mye kraftigere enn den forrige, den jeg trodde skulle jevne huset mitt med jorden, den som holdt meg våken hele natten. Kjære hold meg. Nei vent. Jeg har ingen kjære.
Jeg sendte manuset mitt til dramatikkens hus. De syns gutta på hamarfestivalen skal ha penger, fordi dramatikk ikke har noe med virkeligheten å gjøre.
Jeg nekter å jukse med spelet mitt, det skal være hentet akkurat fra virkeligheten. Da får jeg klare meg uten støtte fra dramatikkens hus.
Jeg syns virkeligheten er fæl nok til at den ikke trenger å tukles med for å bli til et dramatisk spel.
Jeg syns noen en dag skal lage et spel om livet mitt. Uten å jukse og gi meg penger. Jeg vil sove. Kjære hold meg. Nei vent. Nå husker jeg hvordan det var ja.
