Anthroposcene

Signert. Karoline Amb stiller spørsmålet: Er vellykket utvikling ensbetydende med mislykket bærekraftig utvikling? 

- Publisert i Hamar Arbeiderblad 20.10.2016

Tegning av Oddmund Mikkelsen i Hamar Arbeiderblad

eg lover at neste Signert fra meg blir et innlegg som kunne gått rett inn på en rosablogg. Denne uka kommer det derimot litt dystert oppgulp fra Amb. Hvis du har stått opp på feil, la denne ligge.

For over ti år siden introduserte nobelprisvinner Paul J. Crutzen begrepet Anthropocene som navn på en ny geologiske epoke. Anthroposcene starter når menneskeskapt aktivitet setter signifikante globale avtrykk på jordas geologi og økosystemer. På den årlige internasjonale geologikongressen 29. august i år ble det foreslått at denne epoken offisielt er i gang nå.

DONALD TRUMP

Befolkningen har økt fra cirka 750 millioner i 1750 til nærmere sju milliarder i dag, og tallet stiger fortløpende. Den menneskelige utnyttelsen av kloden dekker 35–50 prosent av jordens overflate. Tropiske regnskoger forsvinner. Store elvesystemer blir demmet opp og elveløp endres. Sammen med enormt utslipp av gasser, fører dette til en global økning av gjennomsnittstemperaturen, selv om Donald Trump sier at det ikke gjør det.

I en kronikk fra 2011 skriver Brit Solli at «Forskere fra både natur-, samfunns- og kulturvitenskapene stiller spørsmålet: Har den moderne sivilisasjonen nok kunnskaper og robuste institusjoner til å møte disse endringene med tilstrekkelig resiliens?» Solli snakker her om vår evne til å forholde oss til dramatiske endringer og samtidig fortsette den menneskelige sivilisasjonens utvikling.

IMPERIALISMEN

Hva er det som utvikles i dag da, bortsett fra spillgrafikk og mobiltelefoner?

Det er slutt på den europeiske imperialismen, fordi ca 120 tidligere kolonier fikk sin selvstendighet fra perioden etter 2. verdenskrig til tidlig 2000. Fortsatt eksisterer imidlertid en rekke kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske bånd mellom de tidligere koloniene og kolonimaktene. På en måte kan det se ut som Europa har satt en pen ramme på avhengighetsforholdene til det som nå er utviklingsland.

Da India var koloni under britene, var det britenes ansvar at inderne hadde mat i magen. Det er et stort ansvar, så britene ga India sin frihet, og kom heller tilbake med store kommersielle selskaper. Nå kan britene hente ut ressursene uten å måtte gi dem brød og sirkus i tillegg.

BIK BOK OG COCA-COLA

Stater kan nok ha intensjon om å hjelpe til, men det er ikke stater som etablerer fabrikker i Bangladesh. Det er Gina Tricot, Bik Bok, H&M og Coca-Cola. H & M og gjengen bestemmer seg ofte før jul for å gi ti kroner av kjøpesummen din til et land i Afrika som trenger mere rent vann. De vil du skal få godfølelsen og kjøpe alle julegavene på H & M. Du smiler til Trine bak kassa og bruker 4.500 kroner på klær til ungene. Da får Afrika 10 kroner, H & M får 4.490. Lurt?

I dag er det markedet som styrer og markedet tenker egen vinning. H&M bryr seg om Afrika fordi H&M bryr seg om H&M.

Kyotoavtalen var en protokoll til Klimakonvensjonen fra 1992. Den skulle føre til signifikante utslippskutt blant 37 industrialiserte land fram mot 2012. Britene overholdt Kyoto-avtalen, det var lett, de satte produksjonen av varene sine til Kina. Så var det Kina som måtte betale for de utslippene, mens britene bare betalte for utslipp av bruken av varene etterpå. Kina gikk lei, og har nå ambisjoner om å slutte å være fabrikken til verden. Kineserne blir hørt på fordi de er sterke økonomisk. Hvis de får fortsette slik, vil vi se et gradvis sterkere asiatisk avtrykk i verden. Vi vil få kjente kinesiske kvalitetsprodukter til Europa. Kina vil i så fall være det første landet som har blitt styrtrike uten demokrati.

DEN ANTHROPOCENE EPOKE 

Det er et ubehagelig faktum at begynnelsen på den anthropocene epoke sammenfaller med utviklingen av det moderne demokratiet og utbredelsen av markedsøkonomien. Hvis vi er optimister og tenker at det ikke skjer en global katastrofe som et meteorittnedslag, en pandemi, eller en ødeleggende atomkrig, vil menneskeheten være en miljømessig og geologisk hovedfaktor i mange tusen år framover, mener Solli. Da bør vi planlegge litt. 

Utvikling handler om å forbedre levestandard. I Norge er vi så langt ikke villige til å stoppe opp for å vente på de andre, da mister vi plassen vår i hierarkiet. Så vi fortsetter å bruke mer. Selv om bilen du kjøpte i år er mer miljøvennlig enn den forrige du hadde, så hjelper ikke det når du kjører bil dobbelt så mye som for 20 år siden. 

TO FORSLAG TIL LØSNING

Så hvordan skal vi fikse dette? To forslag:

Industrialiseringen i sør – Asiatiske land må slutte å utvikle seg, og forbli i fattigdommen, så sparer vi kloden veldig.

Overkonsumet i nord – Vi må bruke mindre, kaste mindre, kjøpe mindre.

Jeg er usikker på hva som er minste motstands veg.

Hvor sterkt er demokratenes ønske om frihet til å forurense? Å ikke ta grep er også et valg: I praksis så driter vi nordmenn i verden, og forurenser mye mer enn vi trenger, akkurat nå.